når epokene tar slutt..

..det er forferdelig, å sitte med følelsen av at noe er over. den tomheten du har inni deg, du bare veit at de neste døgna blir prega av å savne. savne det som i denna perioden gjorde deg så utrulig glad og tilfreds. jeg mener..siste dagen på en fantastisk leir feks! der du har vært med nydelige mennesker hele uka, opplevd store ting med Gud og andre og kanskje sist, men ikke minst fått et godt øye til en aan person. da er det forferdelig å reise hjem! slutten av noe..
eller siste dagen på bibelskolen, eller folkehøgskolen, eller team-året eller hva det er du gjorde. den dagen hvor du bare må innse at nå er det over! det er slutt. det gjør så vondt, og tomheten bare senker seg over deg. du veit at du mest sannsynlig skal oppleve noe moro i framtida også, ikke minst med de menneskene du har blitt kjent med det året. men det er vanskelig å glede seg over, for nå er bare perioden slutt, og det gjør vondt..det er tomt.

da kan jeg bare fortelle at sorgen etter å ha sett siste episode av FRIENDS endelig er bearbeida. det var en nydelig kveld, vi satt her i leiligheten og visste at nå går det mot slutten..
da Rachel satt seg på flyet, men endelig innså at det er Ross ho elsker og heldigvis fikk kommi seg av, skal jeg ikke legge skjul på at tårene trilla både hos Annette og meg. nøklene måtte leveres, og siste kaffen tas i fellesskap på Central Perk. jeg husker følelsen av tomhet bare senka seg over meg. epoken er over. det er slutt.
altså. det er ikke det at Annette og jeg føler friends-gjengen er våre venner! vi har ikke snakka til de her fra stua mens vi har sett de på tv - overhodet ikke. og vi har hvertfall ikke snakka om de når vi ikke har sett på serien, snakka om hvordan de er..personligheten deres..humoren. det er ikke det at vi leker dem!

så er jeg sjeleglad for at serien står i hylla våres her, og at vi kan glede oss over de morsomste episodene - og ikke minst måtte slippe og snu oss vekk når andre ser på friends - sånn var reglene.
jeg orker ikke tanken på dagen vi skal flytte ut herfra. det gjør vondt bare jeg skriver det. nei, Annette..det er nok oss to, forever.

vil bare takke alle friends-skapere for en unik serie som har prega liva våre i stor grad. takk.


ellers så går det bra her! Annette trener så det synger etter, nå med Donn - som rykka opp til toppserien, så det er moro for ho! ikke så moro for meg..hverdagen er ny nå når Annette er borte noen timer omtrent hver eneste ettermiddag/kveld. ..jeg jobber meg inn i lesemodus igjen, og skal vurdere å bruke timene på det.
på skolen er det fortsatt matte som gjelder, og om jeg må si det sjæl så er det faktisk ikke så ekstremt ille.
dagene fylles ellers med latter og sang - piano og sang, ikke minst. foosball, skulle ønske jeg kunne si friends, men det kan jeg ikke. .., sladder, prating, prapling, skravling, skratting osv osv.

sist men ikke minst gleder jeg meg grønn til Anette - legg merke til A n e t t e, altså ikke Annette - A n n e t t e, kommer til hælja!!! hurra for det! :):)
ingen som vet om den store navndiskusjonen trer i kraft da.
jeg gleder meg hvertfall..la meg en gang for alle hylle vennskapet!

ha en god dag dere! minn dere sjøl på alt som er bra. det skal jeg prøve på!
vi snakkes! :)