Kjære Gud!

Kjære Gud, det er meg igjen.

Heidi, din forvirra venn.

Jeg føler meg så skikkelig rar,

jeg tror jeg trenger noen svar.

Så spør jeg mange smarte folk,

men føler at jeg trenger tolk,

for fatter ikke hva de svarer,

selvom det kan være svært dannede karer!

Jeg klandrer deg for at ting er tøft,

at tanker og følelser kjennes for røft.

At du virker fjern og langt borte fra meg,

jeg blir så skikkelig sinna på deg.

Så ser jeg til slutt at det er jeg som er teit,

fordi jeg tviler, selv om jeg veit,

at du er tilstede, du bor inni meg,

Herre, hjelp meg til å stole helt på deg.

Jeg synger i lovsang; jeg elsker deg høyt,

store ord, løfter, det føles så drøyt.

Jeg klarer ikke å holde de selv om jeg vil,

å sette deg først er vanskelig å få til!

Det er så mange ting som opptar min tid,

det blir en skikkelig prioriteringsstrid,

Jeg velger å gjøre så mange ting,

og tankene mine de går i ring.

I den ringen er ikke alltid du,

Gud, sånn kan det være tjuefire/sju.

Allikevel Gud, det står i ditt ord,

at ting skal bli bra for den som tror.

”Ved Hans sår har vi fått legedom."

Du står der og roper; Heidi, kom, kom, kom!!

Jeg forstår virkelig ikke at du er så god,

når jeg hver dag føler at jeg må ro

meg vekk fra grunner til at jeg ikke tenker på deg,

takk Gud, at du ser i nåde til meg.

Jeg ber om tilgivelse, ransak meg helt,

bygg opp de plassene jeg føler meg delt,

se gjennom meg Herre, ta tak i alt,

og la meg få være ditt levende salt.

Igjen vil jeg takke, for at du er Gud,

for at du ga oss dine levende bud.

Hjelp meg til å gå på det du har sagt,

til å følge de retningslinjene som du har lagt.

Hjelp meg til å være bærer av din Ånd,

slik at det vil være sånn,

at mennesker rundt meg kjenner noe bra,

at Guden jeg har vil de også ha!

Bruk meg på din måte Far, hvis du vil,

jeg føler ikke alltid jeg får det helt til.

Men vil så gjerne Gud, vil gjøre Ditt Ord,

vil at alle mennesker skal se at jeg tror!

Tusen takk Gud, at du elsker meg.

Jeg ønsker virkelig å gi alt tilbake til deg!!!