..dagene flyr, selv uten internett og TV går det sin gang her i Major Laudals vei’s perle. Det er ikke det at jeg vil påpeke at vi enda ikke har fått fiksa det, og at det gjør meg noe. Bare nevner det. Annette har fått seg sykkel – hurra for det! Nå sykler vi for harde livet. Og med mange mennesker, stor by og til og med bystrand føles det ganske pasific-blue aktig. Og vi kan vel begge, hvis vi må innrømme det, si at vi var nettopp der – i pasific-blue’s verden, da vi tråkka oss oppover bakker og gjennom gater. Politidrømmen gir ikke helt slipp.
I går var vi samla, igjen. Ansgar! Magien er der, fortsatt, la det aldri ta slutt! Annette og jeg snakker om det hver dag, hvor bra vi har det her. Og jeg kjenner jeg bare trenger å uttrykke det igjen og igjen, en stor takknemlighet! Her har jeg landa, i en ekstremt bra leilighet med utrolig hyggelige verter. En ekstremt snill pappa som har satt opp et sinnsykt foosball-bord som skaper ellevill stemning. Å gå til skolen tar meg 5 min, og jeg kan til og med gå innom butikken på veien. Og når jeg er framme treffer jeg mennesker som får meg til å føle meg bra, enda jeg ikke kjenner de! Flotte lærere som gleder seg til å lære bort, studenter i en gruppe der latteren sitter meget løst – det passer meg perfekt! Jeg er støl i magen pga latteren.. ..Annette skal vel ha mye av æra for det ho og når jeg tenker etter. Det går ikke en dag uten latterkrampe!!! Ære være livet. Det er så bra, at det blei et seriøst preg over det denna gangen.
Ære være Gud!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar